Studietur til Ålesund 13. – 14. juni 2017

Styringsgruppen bak Kompetansekraft hadde en innholdsrik studietur til Ålesund. Turen skulle gi innsikt i bruk av roboter, ideer til samarbeid skole-næringsliv og et bredere kontaktnett innenfor robotisering og digitalisering.

Med på turen var også prosjektgruppen til prosjektet Fremtidens Fagarbeider. Dette er et samarbeidsprosjekt der målet er «Ny robotteknologi integrert i fagopplæringa gjennom samhandling mellom Kværner, øvrig industri og Verdal Videregående Skole».

Dag 1:
Vi var på Norsk Maritimt Kompetansesenter og fikk presentasjoner av ulike aktørers arbeid i regionen, i hovedsak innenfor maritim næring.

Sparebank 1 SMN
Sparebank1 SMN har en aktiv rolle i Ålesund og klyngevirksomheten som foregår i regionen, og har valgt å spesialisere seg i hovedbransjene på Nordvestlandet. Det er generelt en høy omstillingstakt i de maritime næringene som er i Ålesund, og det jobbes stadig med å finne nye markeder i verftbransjen. 50 % av Sparebank1 SMN sin låneportefølje ligger i næringen offshore service fartøy. Med dette har rederstanden hatt en viktig betydning for utviklingen av den maritime klyngen. Samtidig er fiskeeksport en viktig næring, både innenfor oppdrett og villfangst, der Møre og Romsdal er det dominerende fylket for fiskeeksport fra 2014. Konkurranse møtes fra oppdrettsaktører som Salma og Lerøy, Pelagia, samt Havfisk ASA og Norway Seafood. I dag finansierer Sparebank1 SMN 37 havgående fartøy, og er den banken som finansierer mest innenfor fiskeri. De ønsker likevel ikke bare å ta rollen som finansier, men som en kunnskapsleverandør som er med på utviklingen i bransjen. I tillegg finansierer Sparebank1 SMN 21 av 120 innen fiskeindustrien.

Læringspunkt

  • Utfordring å finne nye markeder for ferdigproduserte fartøy innenfor offshore, og generelt nye markeder for verftsindustrien som er i regionen.
  • I forhold til omstilling er det i ryggraden på lederne i regionen at de skal få det til, og mange kjenner hverandre godt. Men samtidig er det antydninger til at når ting blir vanskelig så blir bedriftene mer sentrerte om egen drift. Det blir til at det er mange småkonger på hver sin haug, og dette gjør det vanskelig å løfte næringene til noe mer.

Rolls-Royce
Et imponerende museum/testrom. De har flere testfasiliteter for opplæring av brukere. Disse fasilitetene blir også brukt i skolesammenheng, men i størst grad som utflukter for skolen.

Bilde 1 Simulator – test for å legge et skip til en oljerigg

Ålesund Kunnskapspark (ÅKP)
ÅKP bidrar både med inkubatortjenester, i klyngeprosjekt, og andre prosjekt, og samspill og nettverk er fokus her. Sammen med kompetanseklyngen har de bidratt med å utvikle spesialiserte studieprogram industriene i regionen har gitt uttrykk for at de har behov for. Dette er innen merkevareledelse & internasjonalisering, forretningsmodeller & innovasjon, og tematiske kortprogram. Ved utvikling av disse studieprogrammene var det også en viktig faktor at det skulle sees på studier utover produksjonskompetanse. ÅKP skal utvide sine lokaler, der den nye utformingen er ment å bidra til økt samspill mellom flere aktører, som igjen vil kunne lede til høyere innovasjonshastighet. Deriblant vil det være ett område for studenter, coworking-space for startups og etablert næringsliv, VR-lab, område for virtuell prototyping og sosiale soner.

Læringspunkt

  • Hva slags studiekompetanse har industrien behov for, utover produksjonskompetanse?
  • Viktig med fasiliteter som bidrar til samspill mellom ulike aktører.

NTNU Ålesund
NTNU Ålesunds foredrag handlet i hovedsak om deres tette samarbeid med industrien i regionen. De har flere bedriftsprosjekter der det er tett samarbeid mellom studenter og bedriftene, og utdannelsene er i stor grad basert på næringslivets behov. Bachelor- og masteroppgaver skal ha sitt opphav fra bedrifter sitt behov, og utdannelsene skal være relevante og praksisnære, med fokus på samspillet mellom student-bedrift. Et av hovedskillene Hildre trakk mellom NTNU Trondheim og NTNU Ålesund er hvordan forskning og nasjonale satsinger står i fokus i Trondheim, mens i Ålesund er det industrien og regionen. Samtidig trekker han frem laboratorium som en viktig møteplass mellom forskning, industri og utdanning.

Hildre forteller videre til hvordan Sunnmøre hadde mer entreprenørskap før, og viser til Stakeholdermodellen 2:5 som nødvendig for entreprenørskap og skalering. Denne modellen består av delene entreprenørskap, kapital, det offentlige, universiteter og bedrifter.

Læringspunkt

  • Tett samarbeid mellom studenter og industrien gir positive effekter for begge parter.
  • Samspill mellom akademia, forskning og industri kan gjerne foregå gjennom oppgaver/prosjekt i laboratorium.
  • Stakeholdermodell som nødvendighet for å ha entreprenørskap og skalering.

 

Innovasjon Norge
Avslutningsvis var det en presentasjon av Innovasjon Norge i Ålesund og deres arbeid der. Risnes sitt budskap til oss var at det er viktig å spille på lag, og man må kapre sin nisje i markedet. Samtidig er bedriftene i regionen svært omstillingsdyktige, og når markedet butter i mot så snur bedriftene seg rundt for å se nye muligheter. I tillegg er den maritime klyngen svært dyktig globalt, der bedriftene samarbeider utad i det globale markedet til tross for at det er konkurranse internt i regionen.

Læringspunkt

  • Det er viktig å kapre ”sin” nisje, men samtidig kunne snu seg rundt dersom markedet endres.
  • Viktig å stå sammen for å få økt konkurransedyktighet, særlig for styrket konkurransekraft global.

 

Dag 2:
Vi hadde en buss- og ferjetur til Ekornes i Sykkylven og Kleven i Ulsteinvik. Der fikk vi både presentasjoner og omvisninger i deres produksjonsarealer.

Ekornes
Ekornes fortalte om tett samarbeid med videregående skoler, og de er godkjent som lærlingsbedrift innenfor 9-10 ulike fagretninger, der industrimekaniker er en av disse. Dessuten er flere ansatte fra Ekornes ute i skoler og kurser i bruk av roboter, i tillegg til at de setter sine eldre roboter inn i skolene når de selv fornyer sine egne.

Ekornes har totalt 145 roboter, som stadig krever kompetanse og vedlikehold, og etter de har innført roboter i produksjonsvirksomheten har antall ansatte steget fra 400 til 700 stykker. Ettersom de driver linjeproduksjon er det et sterkt fokus på lean-prosesser, noe vi også så tydelig under vår guida tur. De har gjennomført et prosjekt med Sintef som gikk på automatisering av søm, i et samarbeid med Sintef Raufoss Manufacturing i Trondheim og Raufoss, Amatec, og med støtte fra Forskningsrådet. De inviterte også ulike universiteter i verden for å komme med innspill på løsninger. Andre bedrifter har videre vist interesse for å utvikle denne kompetansen, deriblant Kongsberg Automotive. I dag er det Helly Hansen, Amatec, Sintef Raufoss og Ekornes som samarbeider om dette prosjektet.

I forhold til utviklingsarbeid oppleves det som vanskelig å organisere ettersom det er en linjeorganisasjon, og de ikke arbeider prosjektbasert slik som blant annet Kleven. Dette gjør at utviklingsarbeid kan bli nedprioritert, da de ikke er vant til å tenke ”prosjekt” på den måten.

Den guida turen viste oss betydningen roboter har hatt for Ekornes sin produksjon, der robotene stod på rekke og rad mens de arbeidet synkront. Likevel så vi også at menneskelig arbeidskraft fortsatt er en viktig del av produksjonsprosessen.

Læringspunkt

  • Gir brukte roboter til skoler slik at elever får prøve seg på disse. Har ansatte ute i skolene som kursholdere.
  • Antall ansatte steg fra 400 til 700 etter innføring av roboter à økt bruk av roboter trenger ikke å bety færre arbeidsplasser.
  • Forskningsprosjekt utviklet gjennom Sintef på bakgrunn av manglende kompetanse om automatisering av søm, dette har ledet til et samarbeidsprosjekt mellom Helly Hansen, Amatec, Sintef Raufoss og Ekornes.
  • Syns det er vanskelig å organisere utviklingsarbeid i fabrikken når prosjektarbeid ikke er en del av arbeidsmåten her.

 

Kleven Verft
Kleven er det største norskeide skipsbyggingskonsernet, de er familieeid og har 100 års erfaring. De startet opp med sin automatiseringsprosess for 10 år siden, og denne har vært viktig å bruke og forstå for utviklingen av deres produkter. Roppen forteller at det stadig kreves ombygging av robotene som brukes, og at det kun er et lite team som har kompetansen til å bruke robotene. De ønsker i større grad også å ta i bruk 3D-printing til delproduksjon i båtbygging. Samtidig krever 3D-printing høye investeringer av bedrifter til infrastruktur for produksjon. Vi fikk også høre deres tanker om utvikling av fartøy med batteriteknologi, om hvordan produkter og teknologi er i stadig endring og at fraktkostnader er høye.

Videre forteller Roppen at de ikke mener at svaret er å gjøre all produksjon hjemme, men heller ikke å sette alt ut. Det viktigste er å finne ut hva som er mest lønnsomt å produsere hjemme og hva man mangler kompetanse til og som lønner seg å kjøpe ute. De tar også til seg mye kompetanse som kommer fra utstyrsunderleverandører.

Kleven mener at kompetanse er fremtidens nøkkel, og hadde i fjor høst 38 lærlinger. De ønsker å være så åpne som mulig med Høgskolen i Ålesund og Teknisk Fagskole, og har mye samarbeid med videregående skoler.

Læringspunkt

  • Kun et lite team som arbeider med roboter, og robotene krever stadig ombygging ut i fra ulike prosjekt.
  • Stort potensial i 3D-printing av mindre deler, men dette krever høy investering i infrastruktur.
  • Viktig å finne ut hva som er mest lønnsomt å produsere hjemme, og hva man trenger kompetanse om/er mest lønnsomt å produsere ute.